Kultur på Lanzarote - Casas Heddy


Kultur Når vi snakker om kultur på Lanzarote innbefatter begrepet et vidt spektrum av tilbud. Øya har 7 centra for besøkende, drevet av det offentlige, og alle er vel verd besøk. Noen av disse har vi et fast tilbud til våre gjester om å besøke, med egen buss og guide. Framfor alt gjelder det nasjonalparken TIMANFAYA i Yaiza kommune. Denne turen gjør levende øyas egenart, der vi kjører mellom kraterne fra de over 300 vulkanene som hadde sine utbrudd 1730-36. Vulkankrater i Timanfaya KAKTUSPARKEN er en annen attraksjon som det i perioder gis turtilbud om, med verdens nest største utvalg av kaktuser, midt i et område som har hatt kaktusdyrking som sin viktigste levevei. Kaktusparken Videre kan vi liste opp JAMEOS DEL AGUA og LA CUEVA DE LOS VERDES som ligger ikke langt fra kaktusparken, deler av verdens lengste underjordiske vulkanelv, og MIRADOR DEL RIO lengst i nord, med utsikt over til de tre satelittøyene til Lanzarote. Jameos del Agua og Cueva de los Verdes Og endelig har vi CASTILLO DE SAN JOSE, ei restaurert borg ved innseilingen til Arrecife, som til enhver tid har utstillinger av internasjonal samtidskunst.
Det finnes også en god del museer på øya, med presentasjon av lokal og internasjonal kunst, brukskunst, redskaper som er og har vært brukt i det daglige liv med fiske og jordbruk, og tekstiler og dokumentasjon på øyas historie. I perioder gis det tilbud om tur til noen av disse, framfor alt til César Manrique-stiftelsen, der øyas store kunstner og arkitekt (1919-1982) bodde og utviklet mange av sine ideer. Allerede på flyplassen kan vi stifte bekjentskap med hans kunst, i form av en skulptur i rundkjøringa. Overalt på øya finnes disse, den største er på øyas geografiske midtpunkt, EL CAMPESINO.
El Campesino	César Manrique	Castillo de San Jose
Kunstneren og arkitekten César Manrique (1919- 1992) samarbeidet med øy-regjeringen om utbygging av kunst, kultur og besøksentre på øya. Disse turistattraksjonene besøkes jevnlig av turistene som kommer til øya og de er alle preget av kunstnerens ønske om å tilpasse det menneskelige byggverk til naturens egen karakter. Noe som gir Lanzarote et særpreg i forhold til de andre Kanariøyene. I 1993 ble Lanzarote tatt opp på UNESCOS Verdensarv liste. Takket være Cesar Manriques iherdige arbeid innså man verdien av å bevare landskapets unike karakter og skjønnhet også for fremtidige generasjoner. 33 % av øyas landskap har en eller annen form for landskapsvern. (Kilde: Cabildo Lanzarote)
En viktig del av kulturen er folkelivet, som ikke minst preges fiestas av forskjellige karakterer. Et fiesta-år på Lanzarote ser omtrent slik ut: Det starter med Hellige Tre Kongersdag, LOS REYES, som er den normale "julaften" i den kanariske tradisjonen. Det er 6.januar, og "de vise menn" rir på kamel gjennom bygd og by og deler ut gaver. Den første store fiesta feires rundt 2. februar i Tias. Den er til ære for Vår Frue Candelaria, og frambyr et yrende liv i kirke og på torg.
Februar/Mars (bevegelig i forh. til påsken) er carnavales. Det begynner i hovedstaden Arrecife, og så går det slag i slag rundt hele øya, der nesten hver lille bygd har sine opptog. De største er det nevnte i hovedstaden, men de åtte dagene det foregår i Casas Heddys vertskommune Tias setter også øya på hodet! Her starter karnevalet uka etter. Alle karneval avsluttes med "sardinens begravelse", opprinnelig et symbol på begravelse av alle bekjente synder, og markering av overgangen fra faste til fest.

I påskeuka overtar de kirkelige seremoniene, også med prosesjoner og folkeliv. Ikke minst bærer Arrecife preg av dette, og det å overvære ei midnattsmesse i katedralen San Gines, eller i den gamle hovedstaden Teguise, er en mektig opplevelse. Hver bygd har sin skytshelgen, i tillegg til kommunene, og hver helgen har jo sin dag i kalenderen. Når disse så skal feires, gjøres det grundig! Spredd utover hele året kan man se bygdene pyntet med flagg og vimpler, boder settes opp for handel og underholdning, og ikke minst den lokale folkemusikken og dansen tar opp konkurransen med den generelle pop'en. Og det går gjerne over 8-10 dager på hver plass. Den neste store feiringen foregår i Yaiza, i den lille fjellbygda Femés før og etter 7.juli. Den er til ære for San Marcial de Rubicon, som ikke bare er bygdas helgen, men hele Lanzarotes og Fuerteventuras. I 2004 feiret de 600 årsjubileum for den første vestlige bosettinga på øya, oppretta også som det første bispesetet ved pavelig bulle i 1404. Den lå der vi i dag har de populære badestrendene LOS PAPAGAYOS, og som nettopp bærer navnet RUBICON. Los Papagayos Den siste store fiesta har et sagn knytta til seg om hvordan helgenen stoppa lavastrømmene og ledet dem utenom bebyggelsen i 1734, og er den største på øya. Da kommer folk i prosesjoner fra alle kroker av øya, gjerne ridende eller gående, med sine gaver til La Virgen de Dolores, og medbringende sine instrumenter og kledd i sine folkedrakter dominerer de er hele øya. Når folk flykta fra lavastrømmene rundt 1730 var det nordover de måtte, de som ikke forlot øya. Lavaen trua også med å begrave Tinajo, og beboerne henta sitt helgenbilde og et stort trekors og satte det opp som vern mot den dødbringende massen. De lovte å bygge ei kirke til helgenen om ho sparte byen, og lavaen stoppa der. Kirka ligger i et veikryss i bebyggelsen Mancha Blanca, og den er målet for alle vandrende og syngende og dansende, som kommer med sine gaver. Selve opptoget inn mot kirka varer i flere timer og avsluttes med et gedigent fyrverkeri, midt i folkestimmelen, og det har vært registrert over 30 000 deltakende i løpet av en lørdag nær 15.september, som er den store dagen. Ei svær utstilling med brukskunst og verksteder og salgsboder settes opp i denne forbindelse og gir et mangfoldig bilde av øyas kultur og utvikling. Alle disse "Nuestra Señora" eller "Vår Frue" er Jomfru Maria, som skal ha vist seg i forskjellige skikkelser og hjelpt folk på underfullt vis gjennom tidene. Fiestas Nuestra Señora del Carmen Den største festivalen i Puerto del Carmen blir arrangert hvert år i måneskiftet juli-august. Da blir et stort område av byen omgjort til et stort festivalområde med utescene, salgsboder, små uteresturanter, tivoli og massevis av folk i gatene. Festivalen arrangeres til ære for fiskernes skytshelgen Carmen, og er i utgangspunktet en religiøs feiring. I løpet av de ti dagene festivalen varer er det mange religiøse arrangement, som gudstenester, kirkekonserter og prosesjoner. Av mer folkelige arrangement kan nevnes: dansemaraton, idrettsarrangement, karaoke, teaterforestillinger, tradisjonelle leker og spill, playback-konsert, gratis matsmaking (Sancocho canario), sangkonkurranse, fiskekonkurranse, stand-up show, såpeskum i gatene (for barn, men moro å se på) og moteshow og fyrverkeri. På kveldene er det blant annet konserter med folkemusikk ved lokale grupper, dans til levende musikk, rockekonserter og diskotek for ungdom. Prosesjon på havet Det beste ved festivalen er folkelivet i gatene og det å oppleve den lokale kulturen, men hvis du bare når å få med deg en begivenhet på denne festivalen så bør du se (eller helst bli med på) prosesjonen på havet. Den arrangeres nest siste dagen av festivalen og er et imponerende syn. Først hentes statuen av jomfruen i kirken og bæres derfra til en av de største fiskebåtene i havnen. Denne båten leder så en prosesjon på havet der de aller fleste båtene i havnen deltar. På vei tilbake stopper båtene utenfor havnen og har en kort seremoni der de legger blomsterkranser på vannet til minne om alle som har omkommet på havet. Deretter bringer de jomfruen ”hjem” til kirken. Folkemusikkgruppen ”los buches” følger jomfruen hele veien og synger og spiller. Etter denne finalen trekkes pusten, før man starter bygging av JULEKRYBBENE. Denne tradisjonen tar også om seg, og både fantasi og kunstneriske evner får utfolde seg i bygd etter bygd. Den største krybba på øya finnes i Yaiza, den kan beskues mens den bygges, og den innvies rundt 1.søndag i advent på et område nært kirka. Den viser et snitt av bygdene i kommunen med spesielle kjennetegn, samt historier rundt de Hellige Tre Konger, satt inn i dagens hverdagsliv og Den Hellige Familie som er krybbas midtpunkt. Den står til over 6.januar, de Hellige Tre Kongers Dag. Folkemusikk står høyt i kurs hos kanarierne, og alle kommuner har minst én PARRANDA eller RONDALLA, som er grupper med sang, diverse strengeinstrumenter og eventuelt folkedans. Vi nevner også spesielt Teguise, den første hovedstaden på øya, som har øyas eldste kirke, samt et gammelt kloster som i dag fungerer som kulturhus med konserter, teater og utstillinger, og der mange bygninger den dag i dag bevares som kulturminner, både i og rundt byen. Her har vi også det største markedet på øya, hver søndag året rundt. Øyas eldste kirke finnes i teguise
LUCHA CANARIA er en gammel brytesport som fortsatt holdes i hevd, og diverse kortspill og kulespill fyller fritida rundt på de mange teleclubs, samlingssted i hver bygd nært den lokale kirka, med bar, bibliotek, fjernsyn, og - etter hvert - datamaskiner til fri avbenyttelse. Vi kan også nevne at dans i klassisk, moderne og folkelig betydning har en viktig plass i kulturlivet, og øya har ett av de mest prestisjetunge danseinstituttene i landet.
Lanzarote ble i 1993 satt på UNESCO's liste over "grønne områder", som betyr spesielt værneverdige og med mange restriksjoner i forhold til bærekraftig utvikling. Over 33 % av øya er pålagt restriksjoner i forhold til vern og utbygging, det meste i sør. Dette skjedde mye på grunn av Cæsar Manriques utrettelige arbeid med å utvikle kunst og arkitektur i samspill mellom mennesket og naturen. "Arkitektur uten arkitekt" var da også navnet på ei utstilling han hadde stående i New York, med motiver fra hans elskede øy. Politisk består øya av 7 kommuner med egne kommunestyrer (ayuntamientos) og med et overordna forum som kalles cabildo (fylkesting) med sin president. Vi tilhører den oksidentale delen av sjølstyret (autunomia) Canarias, nemlig provinsen Las Palmas, som dekker Gran Canaria, Fuerteventura og Lanzarote. Resten tilhører provinsen Tenerife, med sitt sete i La Laguna. Ved siden av de nasjonale partiene er her en flora av forskjellige nasjonalistiske partier, henimot personlige! Lanzarote, august 2004 Audun Eduardo Myklebust Øyboer, prest og nær venn av Casas Heddy