Foreningen Livsglede ble født på en reise til Casas Heddy i 1985 og vi
ble så glad i stedet og alle som arbeidet der at det har gjort at vi har
fortsatt med reiser til Casas Heddy i 24 år.
Årets reise (september 2009) skulle bli litt annerledes og vi var vel
litt skeptiske. Vi endte opp med en gruppe på 35. Det følte vi var et
riktig tall slik situasjonen var. Vi hadde med 5 i rullestol, tre av
disse måtte bæres inn på flysetet og i tillegg hadde vi 5 som trengte å
låne rullestol der gåavstandene var store. Men vi hadde som alltid med
oss gode, rutinerte og omsorgsfulle hjelpere så vi følte oss trygge.
Til
Las Palmas
Vi hadde bestilt reise til Las Palmas på gruppeavdelingen hos Norwegian
og dette fungerte veldig bra, videre fra Las Palmas skulle vi bytte fly
og her hadde vi god kontakt med Lena hos
Rocas Travel som hjalp oss
med alt det praktiske med bestilling.
På Gardermoen ble vi som vanlig møtt av Ullensaker Røde Kors som hjalp
oss hele veien frem til flyet. Flyreisen til Las Palmas gikk veldig
greit. Det vi vel hadde grudd oss mest til var at når vi landet måtte vi
selv hente bagasje og bringe den videre til neste fly.
Men man skal aldri ta sorgene på forskudd....
Blide menn med gule vester og et handicapmerke
på ryggen
Vi hadde ikke før landet så kom en gruppe blide menn med gule vester og
et handicapmerke på ryggen. De fulgte oss til bagasjebåndet og hjalp oss
å stable koffertene på traller. Så gikk vi samlet til avgangshallen for
lokalfly til Lanzarote.
Her skulle gruppen deles i to, siden det var mindre fly og de ikke kunne
ha alle rullestolbrukerne på et fly. Dette gikk også veldig fint,
bagasjen til den første gruppen ble plukket ut og både deltagere og
bagasje ble tatt hånd om av de gode, gule hjelperne.
Vi som skulle med neste avgang fant ut at vi ville sette oss på kafeen
og vente og begynte å trille bagasjetrallene dit, men nei, da kom det
enda flere blide, gule hjelpere og sa den kan vi passe på, slapp av
dere. Og det gjorde vi til vi ble kalt opp for nå var det vår tur.
|
|
Flyselskapet Binter var det en fryd å
reise med
De gule hjelperne var hele tiden til stede og sørget for at alle kom
trygt om bord.
Flyselskapet Binter var det en fryd å reise med,alt gikk så rolig og
stille for seg, ingen stress, bare blide ansikter.
Vel fremme på Arrecife flyplass ventet koffert-guttene fra Casas Heddy
og bussen som kjørte oss til Casas Heddy hvor de andre ventet. Det var
dekket til kveldsmat på terrassen og dette smakte godt., vi fikk nøkler
til leilighetene og det føltes godt å komme i seng.
Men vi var alle enig om at denne reisen hadde det ikke vært noe å grue
seg for, alt gikk som på silke, veldig god hjelp hele veien. Den eneste
forskjellen fra hjemreisen som gikk direkte til Gardermoen, var at vi
var på reise litt flere timer på vei ned.
De fleste ga uttrykk for at de var ikke slitne og det var nok at det
aldri var stress, vi hadde god tid og god hjelp.
For den som skal reise enten alene eller i gruppe er det klart at det er
litt mer å forholde seg til med billetter osv. Først en reise ned til et
sted som har forbindelse med Lanzarote, så videre med fly derfra og så
oppholdet på Casas Heddy og hjemreisen derfra.
Men for oss var alternativet et år uten reise til Casas Heddy og det var
ikke aktuelt for oss i LIVSGLEDEN.
Turid Kristoffersen
Gressvik, november 2009
Ikke bli
hjemme fordi det ikke går direkte fly!
Erfaringene til en litt engstelig dame som tok med seg
sin ganske funksjonshemmete mann til Casas Heddy i juli
Min mann og jeg hadde veldig
lyst til å reise til Casas Heddy i sommerferien, men fordi det ikke var
noen direkte flyforbindelse virket prosjektet litt skremmende.
Etter en beroligende samtale med norgeskontoret til Casas Heddy, noe
inspirert av artikkelen til Livsgleden – pluss et anfall av litt overmot
(syns jeg selv), bestilte jeg turen i juli.
Og vi dro av gårde – jeg og min slagrammete mann, med høyresidig
lammelse, afasi, epilepsi og i tillegg nyoperert med operasjonssår pluss
masse bagasje.
Jeg valgte ruten Oslo – Las Palmas – Lanzarote. Og ikke minst: Jeg
ringte først Medema og deretter Binter Canarias og bestilte
rullestolassistanse gjennom hele turen. Mannen min kan gå litt med
skinne på benet og krykke, men flyplasser er uaktuelt.
Og du verden for en luksustur det ble! Min funksjonshemmete mann ble
kjørt i rullestol av hyggelige, smilende og hjelpsomme mennesker fra det
øyeblikket vi ankom Gardermoen og helt til han forsiktig ble plassert i
drosjen til Casas Heddy. Vi slapp unna alle vanlige køer, ble sjekket
inn via egne innganger, de hjalp til med bagasjen, og jeg kunne bare
rusle etter, jeg slapp til og med å tenke selv. Det er ikke alltid bare
greit å finne fram på ukjente flyplasser.
Så dette var ikke noe å være redd for!
Hilsen Anne-Grete Engen
August 2010
Priser sommeropphold 2010
>> |
