Gir opphold på Casas Heddy behandlingseffekt?
Behandlingsreiser til steder med varmt klima tilbys i dag til en rekke mennesker med forskjellige kroniske sykdommer. Dette gjelder for eksempel pasienter med revmatiske lidelser, spesielle hudsykdommer, pasienter med komplisert
astma og pasienter som lider av post-poliosyndromet. Disse behandlingsreisene finansieres i dag over statsbudsjettet og reisene administreres av
Behandlingsreiser som p.t. er en seksjon på avdeling for revmatiske sykdommer på Rikshospitalet. Casas Heddy brukes i dag som behandlingssted for flere av disse gruppene.
I NOU 2000:2, ”Behandlingsreiser til utlandet. Et offentlig
ansvar?”, anbefales det at dagens ordning med statlig rammebevilgning til behandlingsreiser til utlandet fortsetter og utvides. Når det gjelder nye grupper anbefaler utvalget at dette bør dreie seg om pasienter med kronisk, somatisk sykdom som er så hyppig forekommende at avdeling for behandlingsreiser kan gi et permanent og kontinuerlig tilbud, og at pasientgruppene er av en slik størrelse at kontrollerte effektstudier kan gjennomføres. Utvalget anbefalte at effekt (symptomer, funksjonsevne, sykdomsforløp og livskvalitet etter medisinsk og/eller fysikalsk behandling) skal kunne påvises minst tre måneder etter endt opphold.
Utover postpoliosyndromet er det pr. i dag ingen nevrologiske sykdommer som er godkjente tilstander for behandling i varmt klima.
Hvorvidt ordningen med slike behandlingsreiser skal utvides er fremdeles usikkert. I stortingsmelding nr. 21, 1998-99 ble spesielt gruppen ”muskelsyke” nevnt som en prøvegruppe for behandlingsreiser til utlandet. I år 2000 ble det derfor avsatt midler til en evaluering av behandlingsreiser for pasienter med nevromuskulære sykdommer. Casas Heddy ble valgt som behandlingssted for dette prosjektet som tok for seg både voksne og barn med nevromuskulære sykdommer. I mai 2002 ble det utarbeidet en rapport som beskriver resultatene som ble oppnådd. Rapporten ble overlevert til Behandlingsreiser og videresendt til Sosial og helsedepartementet. Denne studien viste at pasienter med nevromuskulære sykdommer kan ha nytte av fysikalsk-medisinsk behandling under varme klimatiske forhold, men resultatene var usikre og tolkningen var vanskelig.
Det ville være naturlig å tenke slik at mennesker som har nevrologiske funksjonsforstyrrelser hvor for eksempel spasmeproblematikk er fremtredende, ville kunne ha effekt av trening og annen form for behandling i varmt klima. Cerebral parese er således en tilstand som kunne være aktuell. I statsbudsjettet for 2002 og 2003 ble avsatt midler til en evaluering av behandlingsreiser til Casas Heddy.
Studien ble gjennomført i løpet av 2002 og 2003 og omfattet ca 60 barn og 60 voksne som alle hadde forskjellige former for Cerebral parese. Formålet med studien var å gjennomføre en kontrollert undersøkelse av mulige effekter av behandlingsreiser til en habilititeringsinstitusjon i varmt klima for personer med cerebral parese. Effektparametrene skulle omfatte både fysiske og psykososiale
parametere. Det var også ønskelig å se nærmere på varigheten av effekten og pasientene ble derfor undersøkt tre og seks mnd. etter avsluttet behandling.
Studien viste at fysikalsk medisinsk behandling under varme klimatiske forhold, med hovedvekt på trening, syntes å ha bra effekt på en blandet gruppe av barne og voksne pasienter med Cerebral Parese. Effekten på de målte fysiske parametre var tilfredsstillende, med en bedring på rundt 10-20%, vedr. gangevne, utholdenhet og forflytningsevne. Dette er et forbedringsnivå som er av praktisk betydning for denne pasientgruppen.
I løpet av testperioden ble det også, på barnegruppen, foretatt undersøkelser som særlig undersøkte psykososiale funksjoner. Det er vel kjent at barn med Cerebral parese og deres foreldre i utgangspunktet har flere adferds- og følelsesmessige problem sammenlignet med den generelle norske barne- og ungdomsbefolkningen. De samme problemene finner man også hos barn med andre kroniske sykdommer. Cerebral parese prosjektet som ble gjennomført på Casas Heddy representerte den første undersøkelsen som evaluerte mental helse og selvfølelse med standardiserte metoder før, under og etter et habiliteringsopphold for barn med Cerebral parese. Resultatene som ble oppnådd i denne studien var oppsiktsvekkende. Studien viste at barnas mentale helse og selvfølelse ble klart forbedret (signifikant bedring) under oppholdet og at denne bedringen vedvarte ved både 3 og 6 måneder etter oppholdet.
Oslo, 27.07.04
Ola Skjeldal
Overlege, prof, Barneklinikken, Rikshospitalet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
